Sikkerhetens pris: Politisk kultur i møte med militær logikk

Ethvert samfunn har behov for en eller annen form for forsvar for å beskytte sin autonomi, sine institusjoner og sin kulturelle identitet mot fiendtligsinnede fremmede makter.

Politiske institusjoner bygger på et visst element av tvang, men de fungerer også i høy grad på grunnlag av forhandling, overtalelse og lojalitet, og i høyere grad jo mer demokratisk samfunnet er.

Militærmakten er derimot innrettet på å behandle motparten ikke som en forhandlingspartner, men som en eksistensiell trussel. Innad tilstreber militærmakten en høy grad av disiplin og lydighet i en hierarkisk kommandostruktur.

Hvis hensynet til forsvar og sikkerhet får en for fremtredende rolle i et samfunn, vil det dermed kunne utgjøre en trussel mot nettopp de samfunnsverdier militærmakten er ment å forsvare.

Seminaret vil belyse denne tematikken historisk og drøfte de dilemmaer som oppstår i avveiningen mellom behovet for sikkerhet på den ene side og en åpen, diskuterende og tillitsbasert sivil samfunnsstyring på den annen.

Drøftingene vil ta utgangspunkt i eksempler fra europeisk og amerikansk historie: Antikkens Roma, Tyskland og Norge på 1800- og 1900-tallet, USA i etterkrigstiden og til slutt Russland i vår egen samtid.